På denne dagen i 1870 ble russeren Vladimir Iljitsj Uljanov født. Dette navnet er kanskje ikke noe som umiddebart skaper en gjenkjennelse hos deg, noe som ikke er så rart da han stort sett gikk under pseudonymet Lenin.
Smerten økte i takt med piskeslagene som hamret mot ryggen. Blodet pumper raskere og raskere gjennom hjertet, og hodet føltes som det var i ferd med å eksplodere på grunn av varmen. En bisarr følelse av lyst sprer seg ut i hver celle i kroppen.
I dag står det et intervju på trykk i Aftenposten om konflikten mellom min tidligere blogg og Esquils fiktige bloggpersonligheter. Read the rest of this entry »
Det er trist å se at det er så mye bråk i bloggpolis avdeling Norge om dagen. Det er jo ikke rart det blir krig i verden, når man selv i et så snevert miljø som bloggmiljøet ikke klarer å bli venner igjen. Derfor blir min lille helgehilsen et par små sanger vi alle burde synge sammen. Etterpå håper jeg vi kan klappe og klemme hverandre, og kanskje røyke ei fredspipe eller no.
For en aften! Kveldens opplevelse har satt varige og deilige spor langt inn i sjelen min. Hendelsen understreket virkelig ordtaket om at det beste i livet er gratis.
Hvis jeg levde av å sende reisebrev til en eller annen redaksjon i Norge, ville jeg trolig mistet jobben for lenge siden. Hyppigheten og kvaliteten i det jeg skriver her, er så klanderverdig at jeg igrunn burde skamme meg. Jeg har den siste tiden vurdert å legge ned hele skiten, men nå skriver jeg et innlegg til mer eller mindre på trass. Nok en gang er det egenopplevde hendelser som preger bloggen min. Denne gang om rasisme.
Jeg er en innvandrer. Hvertfall for en stakket stund. Pr. i dag vet jeg at mitt opphold i utlandet skal være til slutten av november, mer enn det vet jeg ikke. Det kan skje at jeg skal tilbake til hjemlandet mitt igjen etter det, eller at jeg fortsatt skal være innvandrer her jeg er nå.
Du kjenner følelsen. Du har garantert hatt den selv. Den stikkende, litt småvonde følelsen. Kanskje den mest vonde av de alle. Følelsen av å være ensom.
En sinnsstemning skifter ofte fort. Noen ganger i løpet av en kort spasertur.
Normalt er jeg igrunn ganske fornøyd med banken min og VISA-kortet mitt. Det er aldri noe tull, ting fungerer som de skal, jeg får ut de pengene jeg har krav på osv. Rett og slett slik et forhold mellom bank og kunde skal være. Men i går skjedde det noe som har knust denne tilliten jeg har hatt til banken:
 | Marina på He is dead, but he won’t… |
 | Merethe på Selvisk i Aftenposten |
| Merethe på Pisket og kokt levende |
 | Lenemor på He is dead, but he won’t… |
 | Gretten på Pisket og kokt levende |
